Nei. Det er ofte jordskjelv i forbindelse med vulkanutbrudd, men dette er enten et resultat av utbruddet eller forårsaket av de samme kreftene som forårsaker utbruddet. Et jordskjelv i et ikke-vulkansk område vil aldri være årsak til en vulkan.

Et jordskjelv oppstår ved et plutselig brudd i jordskorpen. De tektoniske platene er i stadig bevegelse, der kantene til disse platene kan sette seg fast på grunn av friksjon. Når spenningen i platekantene overstiger friksjonen, brekker fjellet langs en forkastning og jordskjelvet sender ut energi i form av bølger gjennom jordskorpen. Dette forårsaker rystelsene som enkelte ganger også kan føles av mennesker eller ha ødeleggende effekt ved store jordskjelv.

Forskjelv og etterskjelv er relative begrep, der forskjelv er jordskjelv som kommer før et større jordskjelv i samme område. Etterskjelv er mindre jordskjelv som forekommer etter et større jordskjelv (hovedskjelv) innenfor det samme området i timer, dager og uker etter hovedskjelvet. Aktiviteten til etterskjelvene er størst rett etter et hovedskjelv, og avtar gradvis med tiden.

Jordskjelv oppstår i jordskorpen og særlig i plategrenser.

Intensiteten i rystelsene avtar med økende avstand fra jordskjelvets kilde. Det vil også si at et jordskjelv på 500 km dyp gir mye svakere rystelser enn et jordskjelv på 20 km dybde. Dybden av et jordskjelv kan også gi viktig informasjon om jordens indre struktur og den tektoniske sammensettingen der jordskjelv forekommer. Et eksempel er subduksjonssonene, der plater kollidere med hverandre og en plate blir skyvd ned i mantelen under en annen plate. Jordskjelvene i en subduksjonssone kan gi detaljer om sonens struktur, for eksempel hvor bratt den synkende platen faller, om den er plan eller bøyd, osv. Disse detaljene er viktige siden de gir en innsikt i de mekaniske og karakteristiske egenskapene av deformasjonen i subduksjonssonen.

De dypeste jordskjelv oppstår innenfor kjernen til subduksjonsplatene, når for eksempel en kontinentalplate synker under en oseanplate som har større tetthet. Kontakten mellom plategrensene genererer store, grunne jordskjelv slik som Sumatra-skjelvet 2004 (M9.1) eller 2011 Japan-jordskjelvet med styrke på M9.0. Oseanplatene har større tetthet enn mantelen de trekkes ned i og de er relativ kalde slik at platenes kjerne forblir sprøe selv etter flere millioner år innbakt i mantelen, og dette kan resultere i store jordskjelv på store dyp ned til 700 km.

Det er ulike måter:

1. En penn som skriver på et rullende papir.
2. En lysstråle som lager spor på bevegende fotografisk film.
3. Elektromagnetisk system som generer en strøm som blir registrert elektronisk eller digitalt og lagret digitalt.

Et jordskjelv kan fysisk ikke opptre i en dybde på 0 km-1 km (over jordoverflater). For at et jordskjelv skal finne sted må to blokker av jordskorpen glippe forbi hverandre. Grunnen til at det blir noen ganger rapporteres jordskjelv med dyp 0 km er:

Jordskjelvets lokalisering er prinsipielt usikker fordi de trianguleringsbaserte inversjonsprosessene er basert på forenklede hastighetsmodeller av jordskorpen. Dypet bestemmes best dersom man kan identifisere faseankomster av bølger som har tatt forskjellige baner gjennom jordskorpen. Svært ofte kan man ikke identifisere slike faser presist nok, og inversjonsprosessessene, som er basert på minimering av feiltider, legger skjelvet til overflaten (dyp = 0 km). Andre ganger kan dette være nesten riktig (grunne jordskjelv) eller helt riktig dersom det er eksplosjoner fra steinbrudd eller annen overflateaktivitet.

Et jordskjelv er opphav til bølge energi som forplanter seg utover i jordskorpen. De ulike typene av energibølger rister grunnen på ulike måter, og forplanter seg gjennom jordskorpen med ulike hastigheter. Den raskeste bølgen, som ankommer først, blir kalt for P-bølge (primærbølge). P-bølgen eller trykkbølgen, trykker og utvider materialet i samme retning som den beveger seg i (tilsvarende lydbølger). S-bølgen (sekundærbølgen) har lavere hastighet enn P-bølgen og forplanter seg ved å riste grunnen opp og ned og frem og tilbake vinkelrett på utbredelsesretningen (tilsvarende rystelser på et stramt tau). Overflatebølgene følger jordens overflate og beveger seg langsomt med store rystelser.  

Et seismometer er den indre delen av en seismograf (sensoren), som kan være i form av en pendel eller en masse festet på en fjær; begrepet er derimot ofte brukt synonymt med ‘seismograf’. Seismografer er instrumenter som blir brukt til å registrere grunnens bevegelse under et jordskjelv; stasjoner installert over hele verden kan operere som et seismografisk nettverk. Den første moderne seismografen ble utviklet i 1890, men allerede for 2000 år siden brukte man i Kina apparater til måling av jordskjelv. Det første ‘seismoskop’ ble oppfunnet av en kinesisk filosof Chang Heng i 132 e.kr.   

En seismograf blir festet til jordens overflate, slik at når grunnen skjelver skal hele enheten riste med den, bortsett fra den hengende massen på fjæren som har treghet, og forblir på samme sted. Derved registreres den relative bevegelsen mellom instrument (og jorden) og massen (som teoretisk forblir i ro). Dagens seismiske sensorer er basert på avansert elektronikk.

Seismogram er registreringer langs en tidsakse produsert av seismografer, og brukes til å beregne beliggenhet og magnitude av et jordskjelv. De viser hvordan jordoverflaten beveger seg over tid. På et seismogram, er den horisontale aksen = tid (målt i sekunder) og vertikale aksen = grunnforskyvning (vanligvis målt i en metrisk enhet, f.eks. millimeter). Når det ikke er noe jordskjelv registrert vil seismogrammer kun vise en rett linje, bortsett fra små rystelser grunnet lokale forstyrrelser eller støy.

Magnituden er en logaritmisk skala, det vil si at med en 10 ganger reduksjon i amplituden vil magnituden avta med 1.

Eksempel:

Hvis en amplitude på 20 mm tilsvarer magnitude 2 vil:

• 1/10 så stor amplitude (2 mm) tilsvare magnitude 1;
• 1/100 så stor amplitude (0,2 mm) tilsvare magnitude 0;
• 1/1000 så stor amplitude (0,02 mm) tilsvare magnitude -1.

Et jordskjelv med en negativ magnitude er et veldig lite jordskjelv som ikke er følt av mennesker (men fremdeles et virkelig jordskjelv).