-
Hvordan bestemmer seismologene beliggenheten av et jordskjelv?
Når et jordskjelv oppstår, generer det en bølgefront som brer seg ut fra jordskjelvets senter. Det er to bølgetyper som beveger seg utover med forskjellig hastighet. P-bølger og S-bølger (se detaljert beskrivelse nedenfor).
Jordskjelv blir observert med et nettverk av seismometre på jordens overflate og tiden for de ankommende bølgefasene må måles med stor nøyaktighet (ned til 1000-dels sekund). Dersom man har tre eller flere ankomsttider ved forskjellige stasjoner beregenes episenteret ved triangulering. Når man kjenner bølgenes hastighet kan denne tiden også brukes til å beregne avstand, dyp og nøyaktig tid for forkastningsbruddet.
-
Hva er intensitet? Hva er den modifiserte Mercalli intensitetskalaen?
Intensitet er et kvalitativt mål på styrken til grunnens bevegelse på et bestemt sted, basert på observert skade og menneskelig fornemmelser av rystelsene på stedet. Den Modifiserte Mercalli Intensitetsskalaen (MMI) benyttes oftest i USA for å bestemme intensitet, mens i Europa og Norge blir tidligere den MSK Instensitetsskalaen (fra Medvedew, Sponheuer og Karnik) og i de senere år den Europeiske Makroseismisk Skala (EMS) mest brukt.
Før instrumenter kunne brukes for å bestemme et jordskjelvs størrelse var intensitet den naturlige og eneste beskrivelsen, og både MSK, EMS og MMI er 12-trinns skalaer gitt ved romertall I-XII. Intensitetsskalaene er subjektive og mindre presise enn magnitude skalaene, men er likevel fremdeles nyttige og mye brukt som beskrivelse av jordskjelv.
-
Hva er de ulike magnitudeskalaene, og hvorfor er det så mange forskjellige skalaer?
Jordskjelvstyrke målt med Richterskala er den mest kjente metoden. Ideen om en logaritmisk jordskjelvmagnitudeskala ble videreutviklet av Charles Richter på 1930-tallet. Skalaen ble brukt til å måle styrken på jordskjelvene i California ved å måle utslagene ved relativt nærliggende seismografstasjoner. Denne magnitudeskalaen ble kalt ML, der L står for lokal. Denne blir i dag også ofte kalt for Richter-magnitude.
Etter hvert som flere seismografer ble installert rundt om i verden, ble det mer tydelig at Richter-magnitude strengt tatt bare var gyldig for mindre jordskjelv. For å utnytte nye sensorers fulle kapasitet, ble nye magnitudeskalaer videreutviklet basert på Richters originale ide. De ulike magnitudeskalaene består av blant annet mb magnitude skala (body wave) og Ms magnitude skala (surface wave). Hver skala er gyldig for et bestemt frekvensområde.
På grunn av begrensningene ved alle tre magnitudeskalaene, ML, mb og Ms, ble en ny og mer anvendelig magnitudeskala, kalt for momentmagnitude, Mw, utviklet. Momentmagnituden er uniform over hele spekteret av magnituder og er i dag den skalaen som blir mest benyttet for små og store skjelv.
-
Hvordan blir jordskjelv registrert? Hvordan blir jordskjelv målt? Hvordan blir størrelsen av et jordskjelv bestemt?
Jordskjelv blir registrert av et seismografisk nettverk. Hver seismisk stasjon måler den mekaniske grunnbevegelsen av de seismiske bølgene. Fra disse målingene kan forskere beregne hvor mye energi som blir utløst i et jordskjelv, som er en måte å bestemme skjelvets magnitude/styrke på.
Jordskjelv defineres med ulike parametere, de viktigste parametrene er episenter, dybde, fokalmekanisme, magnitude og intensitet. Magnitude er det mest vanlige målet på jordskjelvets størrelse. Det er et mål på utløst energi fra den seismiske kilden uavhengig av hendelsens sted og hvordan det føles.
Richterskala er et mål for jordskjelvets størrelse. Skalaen er basert på den registrerte maksimums-amplituden til grunnbevegelsen og avstanden mellom skjelvet og målestasjonen. Richterskala er egnet for mindre jordskjelv opp til styrke 5. Det finnes andre magnitudeskalaer for større jordskjelv.
Intensitet er et mål på skjelvet og skaden som er forårsaket av jordskjelvet. Intensitetsverdiene er derved stedsavhengige.