Jordskjelv i Norge
NORSAR opplever at mange ringer jordskjelvstelefonen for å melde om rystelser. Norge er ikke veldig utsatt for jordskjelv, men er likevel det området i Nord-Europa som opplever flest jordskjelv i dag.
Et av de mest kjente jordskjelvene i Norge rammet Oslofjordregionen den 23. oktober 1904. Dette jordskjelvet er beregnet til en styrke på 5,4 på Richters skala. Til tross for at episenteret lå mer enn 100 km fra Oslo, forårsaket det betydelige skader i byen. Dersom et tilsvarende jordskjelv skulle inntreffe i dag, ville sannsynligvis både skadene og de samfunnsøkonomiske konsekvensene bli større enn i 1904. Tettere og høyere bebyggelse, økt infrastruktur og gamle mursteinsbygninger bidrar til å forsterke den ødeleggende effekten av et jordskjelv. I tillegg har Oslo-området en geologi som kan forsterke rystelsene.
Selv om sannsynligheten for et større jordskjelv i Norge er liten, ønsker NORSAR å øke oppmerksomheten rundt jordskjelvaktivitet i landet. Økt kunnskap og grundige analyser bidrar til å sikre bygninger og infrastruktur mot fremtidige hendelser. NORSAR har nylig oppdatert jordskjelvskartet for Norge. De nyeste resultatene er publisert i en vitenskapelig artikkel fra 2025, som du kan lese her.
Områder spesielt utsatt for skjelv i Norge
Svalbard
Det er ikke uvanlig med jordskjelv i regionen, og et av de kraftigste jordskjelvene i nyere tid inntraff i Storfjorden i 2008 og hadde en styrke på 6,1. Svalbard ligger rett øst for den Midtatlantiske ryggen, hvor den eurasiske og nordamerikanske kontinentalplaten gradvis beveger seg bort fra hverandre. Denne geografiske plasseringen gjør øygruppen spesielt utsatt for seismisk aktivitet. Spenningene som oppstår på grunn av den pågående havbunnspredningen, sprer seg fra plategrensen og inn mot Svalbard, hvor de kan reaktivere forkastninger og svakhetssoner i jordskorpen.
Nordsjøen
Årsakene til jordskjelv i Nordsjøen er komplekse. Havbunnen har gjennomgått flere perioder med riftdannelse, hvor jordskorpen har strukket seg og brutt opp, noe som har skapt sprekker og svakhetssoner. Disse sprekkene kan bli reaktivert som jordskjelv når spenning bygger seg opp i jordskorpen. Spenningen kan skyldes spredningen av kontinentalplatene langs den Midtatlantiske ryggen, eller fra landhevning etter at isen smeltet etter siste istid. Siden det foregår omfattende kommersiell virksomhet i Nordsjøen, som olje- og gassutvinning, offshore vindkraft og fremtidig CO₂-lagring, er det spesielt viktig å kartlegge og overvåke jordskjelv i dette området.
Nordland
Små jordskjelv er vanlige i Nordlandsområdet, som anses som en av de mest seismisk aktive regionene i Nordeuropa. Et av de største jordskjelvene i norsk historie inntraff ved Lurøy i Nordland i 1819, med en estimert styrke på M 5,9. De nyere jordskjelvene i regionen har derimot vært mindre og forekommer ofte som svermer. Det antas at jordskjelv i Nordland i hovedsak skyldes strekking av jordskorpen, som er forårsaket av landheving og omfordeling av sedimenter etter siste istid
Oslo riftsone (inkluderer området også rundt Halden, Oslo, over grensen til Sverige/Halden, nordover til Lillehammer).
Oslo-riften, er et område som inkluderer geologiske «graben» strukturer både på land og til havs (Oslo-graben og Skagerrak-graben). Bredden på den totale riftsonen er betydelig større enn området avgrenset av «graben» strukturene.
Grabenstrukturer oppstår som følge av riftdannelse, hvor jordskorpen har blitt strukket og brutt opp, noe som skaper sprekker og svakhetssoner. Disse sprekkene kan aktiveres på nytt som jordskjelv når spenning bygger seg opp i jordskorpen. Spenningen kan f.eks. stamme fra krefter knyttet til den Midtatlantiske ryggen (den nærmeste plategrensen) eller fra landhevning som følge av at isen smeltet etter siste istid.
Vestlandet
Årsakene til jordskjelv på Vestlandet er komplekse. Området har gjennomgått flere perioder med riftdannelse, hvor jordskorpen har strukket seg og brutt opp, noe som har skapt sprekker og svakhetssoner. Disse sprekkene kan bli reaktivert som jordskjelv når spenning bygger seg opp i jordskorpen. Spenningen kan komme fra spredningen av kontinentalplatene langs den Midtatlantiske ryggen (nærmeste plategrense) eller fra landhevning etter at isen smeltet etter siste istid.
Animasjonen viser jordskjelv i perioden 1999-2019.
En oversikt over de største jordskjelvene i Norge finner du her.