Et seismometer er den indre delen av en seismograf (sensoren), som kan være i form av en pendel eller en masse festet på en fjær; begrepet er derimot ofte brukt synonymt med ‘seismograf’. Seismografer er instrumenter som blir brukt til å registrere grunnens bevegelse under et jordskjelv; stasjoner installert over hele verden kan operere som et seismografisk nettverk. Den første moderne seismografen ble utviklet i 1890, men allerede for 2000 år siden brukte man i Kina apparater til måling av jordskjelv. Det første ‘seismoskop’ ble oppfunnet av en kinesisk filosof Chang Heng i 132 e.kr.   

En seismograf blir festet til jordens overflate, slik at når grunnen skjelver skal hele enheten riste med den, bortsett fra den hengende massen på fjæren som har treghet, og forblir på samme sted. Derved registreres den relative bevegelsen mellom instrument (og jorden) og massen (som teoretisk forblir i ro). Dagens seismiske sensorer er basert på avansert elektronikk.