De store jordplatene beskrives ofte som stive legemer som flyter på den øvre mantelen, men helt stive er de ikke: Landskapet er variert og inhomogent og viser klare spor etter store, langsomme deformasjonsprosesser. Noen av inhomogenitetene i den kontinentale skorpe er så gjennomgripende at de spenninger som platene utsettes for i periferien, kan føre til jordskjelv i disse gamle deformasjonssonene. Spesielt viktig er gamle riftsoner. Dette er soner der en oppsplitting av jordskorpen startet, men etter en viss tid ble avbrutt. En slik prosess har etterlatt et ”sår” som går gjennom hele jordskorpen. Under riftprosessen var området varmt, og skorpen strakk og løftet seg akkompagnert av store magmatiske prosesser. Da riftprosessen stoppet opp, ble området kjøligere og ble til store innsynkningssoner - såkalte graben-strukturer - avgrenset av store forkastningssystemer. Aborterte riftsoner kjennetegnes ved tynn skorpe under dype sedimentbassenger og store forkastninger og svakhetssoner.

I Norge er det to kjente geologiske ”sår”-soner:

• Oslo-graben som strekker seg langs hele Oslofjorden opp til og med Mjøsa 
• Viking-graben i den nordlige Nordsjøen.

Videre mot sør er Central Graben og Rhin-graben kjente geologiske innsynkninger.