Jordskjelv oppstår i jordskorpen og særlig i plategrenser.

Intensiteten i rystelsene avtar med økende avstand fra jordskjelvets kilde. Det vil også si at et jordskjelv på 500 km dyp gir mye svakere rystelser enn et jordskjelv på 20 km dybde. Dybden av et jordskjelv kan også gi viktig informasjon om jordens indre struktur og den tektoniske sammensettingen der jordskjelv forekommer. Et eksempel er subduksjons sonene, hvor plater kollidere med hverandre og en plate blir trekkes ned i mantelen under en annen plate. Jordskjelvene i en subduksjonssone kan gi detaljer av sonens struktur. For eksempel hvor bratt den synkende platen faller, om den er plan eller bøyd etc. Disse detaljene er viktige siden de gir en innsikt i de mekaniske  og karakteristiske egenskapene av deformasjonen i subduksjonssonen.

De dypeste jordskjelv oppstår innenfor kjernen til subduksjonsplatene, når for eksempel en kontinentalplate synker under en oseanplate som har større tetthet. Kontakten mellom plategrensene genererer store, grunne jordskjelv slik som Sumatra-skjelvet 2004 (M9.1) eller 2011 Japan jordskjelvet med styrke på M9.0. Oseanplatene har større tetthet enn mantelen de trekkes ned i og de er relativ kalde slik at platenes kjerne forblir sprøe selv etter flere millioner år innbakt i mantelen, og dette kan resultere i store jordskjelv på store dyp ned til 700 km.

Forskjelv og etterskjelv er relative begrep, der forskjelv er jordskjelv som kommer før et større jordskjelv i samme område. Etterskjelv er mindre jordskjelv som forekommer etter et større jordskjelv (hovedskjelv) innenfor det samme området i timer, dager og uker etter hovedskjelvet. Aktiviteten til etterskjelvene er størst rett etter et hovedskjelv, og avtar gradvis med tiden.

Menneskeskapte jordskjelv har blitt dokumentert både i Norge og i flere andre land. Jordskjelv kan bli indusert av en rekke menneskelig aktiviteter; f.eks. store mengder vann lagret i demninger, overflate og undergrunns-sprengning, utvinning av gass og væske, boring og fylling av væske inn i brønner, kulldrift, oljeboring m.m. De fleste skjelv foråsaket av mennesker har liten styrke, men det har oppstått større og potensielle farlige jordsskjelv tidligere som følge av menneskelige aktiviteter (f.eks. i dype gruver).

Risikoen for de menneskeskapte jordskjelvene kan reduseres ved å minimere eller i noen tilfeller stoppe aktiviteten som forårsaker spenningsoppbygging (som er det som forårsaker jordskjelvet).

Det er ikke mulig å forhindre naturlige jordskjelv, men effekten av disse kan reduseres betydelig ved å utføre risikoanalyser, bygge sikre konstruksjoner og tilby informasjon som kan redusere sårbarheten for jordskjelv. 

Et jordskjelv oppstår ved et plutselig brudd i jordskorpen. De tektoniske platene er i stadig bevegelse, der kantene til disse platene kan sette seg fast på grunn av friksjon. Når spenningen i platekantene overstiger friksjonen brekker fjellet langs en forkastning og jordskjelvet sender ut energi i form av bølger gjennom jordskorpen. Dette forårsaker rystelsene som enkelte ganger også kan føles av mennesker eller ha ødeleggende effekt ved store jordskjelv.

Gå til Finn jordskjelv og angi område og tidsrom. Da vil du se alle registrerte seismiske hendelser i ditt område.