jordskjelv.no
Hovedside
Om jordskjelv
Vår dynamiske klode
Hva er et jordskjelv?
Etterskjelv
Andre effekter
Jordskjelvsvermer
Størrelse
Katastrofer
Jordskjelv i Norge
Seismologi
Ofte stilte spørsmål
Siste jordskjelv
Finn jordskjelv
Lenker
Kontakt oss
Om NORSAR

Hva er et jordskjelv?

Med jordskjelv menes i utgangspunktet et plutselig brudd i jordskorpen av naturlig opprinnelse som er av en slik karakter at det sendes ut bølger i form av rystelser. Størrelsen på rystelsene varierer fra umerkelige til svært kraftige, og de vil også avta med avstand fra jordskjelvets sentrum.

Jordskjelvets senter

I de fleste tilfeller fremkommer et jordskjelv ved at to sider av en sprekk i jorden plutselig glipper i forhold til hverandre. Dette skjer fordi jordskorpen er i stadig bevegelse, slik at det langsomt bygges opp kraftige spenninger inne i skorpen. Prinsippet kalles elastisk retur, og ble underbygget etter målinger av forskyvninger langs jordoverflaten i California tidlig på 1900-tallet.

Teorien sier at fjell er ikke helt stivt, men kan gi litt etter ved påtrykk (oppføre seg elastisk innen visse grenser). Når trykket blir større enn sprekkens svakeste punkt vil sprekken plutselig gi etter, og fjellet på hver side av sprekken vil "sprette" til en ny stilling der trykket er mer eller mindre utløst. Denne bevegelsen er et jordskjelv. Etter jordskjelvet starter spenningene å bygge seg opp på nytt, og etter en viss tid vil et nytt jordskjelv inntreffe. Selve sprekken bevegelsen foregår over kalles en forkastning. Det finnes mange gamle forkastninger med størrelser som varierer fra noen få meter til mange hundre kilometer nær sagt overalt i jordskorpen, men ikke alle forkastninger behøver å ha vært (eller kommer til å være) opphav til jordskjelv. Jordskjelv kan også oppstå idet nye forkastninger dannes i jordskorpen.

Oppbygning av spenning og brudd
Oppbygning av spenning (A-B) fører til bevegelse over en forkastning (C).

Fokus/episenter
Fokus (hyposenter) og episenter til et jordskjelv.

Det punktet på en forkastning der bruddet starter kalles fokus eller hyposenter, mens punktet på jordoverflaten som ligger rett over kalles episenter. Bruddet beveger seg utover langs forkastningen fra fokuspunktet med en hastighet på flere kilometer per sekund, helt til mesteparten av spenningene i den omkringliggende jordskorpen er utløst og bevegelsen stopper opp. Størrelsen på bruddflaten og lengden på bevegelsen og stivheten til fjellet (evt. hvor effektivt spenningene i fjellet er utløst) er et mål på jordskjelvets styrke og kalles seismisk moment. Det er dog mere vanlig å angi styrken med et enklere tall som kan beregnes direkte utfra målinger: magnitude.

Bruddets lengde kan variere fra under en meter til hundrevis av kilometer. Selve bevegelsen over forkastningen er også avhengig av størrelsen, fra millimeter til titalls meter. Dette er nærmere beskrevet under Størrelse.

Dyp

Jordskjelv kan opptre ved alle dyp i jordskorpen, fra ca. 10 kilometer under dyphavene til opp mot 70 kilometer under de høyeste fjellkjedene.

I forbindelse med destruktive plategrensene der en av platene glir ned i dypet, kan jordskjelv opptre ved enda større dyp. Slike jordskjelv kan opptre helt ned til 700 km (se Vår dynamiske klode). I Norge er de aller fleste jordskjelvene dypere enn 10 km, bortsett fra noen mindre jordskjelv noen steder i Nord-Norge, Rogaland og på Østlandet.

Selve bruddet fra et mindre eller moderat stort jordskjelv vil nesten aldri nå helt opp til jordas overflate. Dette innebærer at det vanligvis kun er de store jordskjelvene som kan knyttes direkte til enkelte forkastninger, da vi stort sett ikke er istand til å kjenne til små forkastninger på over 10 kilometers dyp.

Forkastningstyper

Det er vanlig å dele jordskjelv og bevegelse på en forkastning inn i tre kategorier:

  • I tilfeller der skorpen blir lengre av bevegelsen kalles forkastningen normal. Dette vil skje i områder der jordskorpen er under strekk (A).
  • Blir skorpen kortere av en bevegelse på en forkastning kalles dette en reversforkastning. Blir jordskorpen trykket sammen i et område vil dette typisk gi opphav til reversforkastninger (B).
  • Den siste typen kalles sidelengsforkastning. Som navnet tilsier foregår bevegelsen i dette tilfellet bortover. Sidelengsforkastninger kan videre inndeles i venstrelengs og høyrelengs, etter hvilken vei den motsatte blokken ser ut til å flytte seg (C).

I virkeligheten er nesten aldri bevegelsen på en forkastning helt som beskrevet over. På en revers forkastning kan man f.eks. ha noe bevegelse også i sideretningen.

Forkastninger
A: Normalforkastning.
B: Reversforkastning.
C: Sidelengsforkastning (her venstrelengs).

De fleste norske jordskjelv har revers og/eller sidelengs bevegelse, bortsett fra et område langs kysten i Nordland der man har en overvekt av jordskjelv med normalbevegelse. Også enkelte jordskjelv i Rogaland og på Østlandet kan ha bevegelse som nærmer seg normal.

Jordskjelvforskere kan bestemme bevegelsen som forårsaket et jordskjelv uten å se selve forkastningen ved å studere bølgene jordskjelvet sendte utover i jordskorpen. Man kan også bestemme omtrentlige retninger på det trykket (eller strekket) som utløste jordskjelvet.

Copyright © NORSAR