Intensitet

En annen metode for å vurdere et jordskjelvs størrelse er gjennom subjektive oppfatninger av rystelsenes intensitet. I og med at denne metoden ikke er basert på nøyaktige målinger, blir ikke resultatene så presise, men med mange nok observasjoner gir de mye nyttig informasjon om jordskjelvet. Intensitetsobservasjoner samles fortsatt inn rutinemessig over hele verden, også i områder med et godt utbygd nettverk av målestasjoner. Intensiteten til et jordskjelv vil avhenge av mange faktorer utover selve magnituden, bl.a. forkastningens orientering, bevegelsesretningen, jordskjelvets dyp og grunnforhold ved observasjonspunktet.

Skalaen

Den tidliste bruken av en spesifisert intenitetsskala for jordskjelv vi kjenner til, er fra tidlig på 1800-tallet. Grunnlaget for 12-punkts skalaene vi bruker idag kom i 1912, og den ble videreutviklet på 1930-tallet. Denne skalaen har siden fått mange avarter, det finnes i dag en rekke skalaer som brukes forskjellige steder i verden. I USA brukes en offisiellt intensitetsskalaen fra 1931 (kalt MM-31), selv om ordlyden er endret flere ganger siden orginalen. I Norge bruker vi en skala som heter EMS98 (Europeisk Makroseismisk Skala 1998), som er gjengitt under. Den laveste halvparten av skalaen baseres mest på hvordan mennesker oppfattet rystelsene, mens de sterkeste fem-seks trinnene hovedsakelig vurderes ut fra skader på bygninger og andre strukturer. Skjemaet som brukes til å rapportere jordskjelv er laget for å kunne tilegne et intensitetsnivå fra EMS98.

Bruk

Etter at observasjoner er samlet etter et jordskjelv kan man kartlegge hvordan jordskjelvet ble merket i forskjellige områder. Dette kan presenteres som i et kart som i figuren til venstre, som viser grensene for utbredelsene til observasjoner av intensitet V, IV og III etter jordskjelvet mellom Stord og Bømlo i august 2000 med styrke 4.5 (sort prikk). Disse grensene kalles isoseismiske konturer. Grovt sett vil jordskjelvets episenter ligge nær midtpunktet dannet av disse konturene, men variasjoner i grunnforhold gjør at usikkerheten her er ganske stor.

Intensitet kan også brukes til å studere historiske jordskjelv fra tiden før det fantes seismiske instrumenter, ved å tildele et intensitetsnivå for et observasjonspunkt ved å vurdere nedtegnede beskrivelser av et jordskjelv i aviser, kirkebøker o.l.

Intensitetsområder rundt et episenter.

EMS98 intenitetsskala

Intensitet	Navn	Beskrivelse av observasjoner (forkortet)
I	Ikke merket	Ikke merket
II	Såvidt merket	Merket kun av svært få mennesker i ro innendørs.
III	Svak	Merket av noen innendørs. Personer i ro merker svaiing eller lette rystelser.
IV	Stort sett merket	Merket av mange innendørs, utendørs av få. Noen personer vekkes. Vinduer, dører og porselen skrangler.
V	Sterk	Merket av de fleste innendørs, utendørs av få. Mange vekkes. Noen blir redde. Bygninger ryster gjennomgående. Hengende gjenstander svinger betydelig. Små gjenstander flyttes. Dører og vinduer svinger opp eller igjen.
VI	Litt skadelig	Mange blir redde og løper ut. Noen gjenstander faller. Mange hus får mindre, ikke-strukturelle skader som hårfine sprekker i mur og små skader på murpuss.
VII	Skadelig	De fleste blir redde og løper ut. Møbler flyttes og mange gjenstander faller fra hyller o.l. Mange vanlige, velbygde bygninger får moderate skader: Mindre sprekker i vegger, murpuss løsner, skader på piper. Eldre bygninger kan få større sprekker i mur.
VIII	Svært skadelig	Mange får problemer med å holde seg oppreist. Mange hus får store sprekker i veggene. Noen vanlige, velbygde bygninger kan få alvorlige brudd i vegger. Noen svakere, eldre bygninger kan kollapse.
IX	Destruktivt	Generell panikk. Mange svake konstruksjoner kollapser. Selv velbygde konstruksjoner får alvorlige skader.
X	Svært destruktivt	Mange vanlige, velbygde bygninger kollapser
XI	Ødeleggende	De fleste vanlige, velbygde bygninger kollapser, noen jordskjelvsikre konstruksjoner ødelegges.
XII	Totalt ødeleggende	Nesten alle bygninger ødelegges