Andre jordskjelveffekter

Flytning (eller liquefaction på engelsk) vil si at grunnen plutselig blir svært myk, nærmest flytende. Det sier seg selv at dette ikke er bra for bygninger og andre strukturer som er bygd på denne grunnen. I jordskjelvutsatte områder med slike grunnforhold og store jordskjelv (f.eks. Japan) kan man se høyhus som fortsatt er hele, men har veltet og/eller delvis sunket etter at jordskjelv medførte flytning under bygningen. Det er kun løsmasser (sand, o.l.) som er mettet med grunnvann som er utsatt for flytning. En annen effekt ved flytning er at nedgravde tanker, rørledninger o.l. flyter opp til overflaten da de er lettere enn den flytende grunnen.

Boligblokker i Niigata i Japan etter flytning i grunnen etter et jordskjelv i 1964.

A: Sandkorn i stabil kontakt.
B: Økt vanntrykk grunnet rystelser presser sandkornene bort fra hverandre, og flytning oppstår.

Det er vannet mellom kornene i massen som er årsaken til flytning. Tenk deg hva som skjer idet du tråkker på våt sand på stranda: Det vil tyte ut vann rundt foten din fordi trykket foten din legger på sanda også øker trykket i vannet mellom sandkornene. Om rystelsene fra et jordskjelv er raske og kraftige nok rekker ikke vannet å slippe unna, slik at vanntykket kan øke betydelig og presse de enkelte kornene fra hverandre slik at de begynner å "flyte" i vannet. Bedre drenering reduserer sjansen for flytning, da flytning ikke kan oppstå i tørr masse.

En annen effekt man kan observere etter jordskjelv i områder som er utsatt for flytning er sandvulkaner eller sandutblåsning. Dette oppstår når flytende sand/vann presses hurtig opp til overflaten gjennom sprekker o.l. og danner vulkanlignende kjegler av sand. Sandvulkaner er relativt små av størrelse og gjør i seg selv ingen skade, men er et varsel om at området har risiko for andre skader relatert til flytning.

Sandvulkan på et jorde etter et jordskjelv i Guatemala 1976.

Beregnede områder med økte (rødt) og reduserte (blått) spenninger i jordskorpen etter et jordskjelv i California i 1983.

Jordskjelvbølgene etter et stort jordskjelv kan fungere som en utløsende faktor for andre jordskjelv. Utløste jordskjelv skiller seg fra etterskjelv ved at etterskjelv har en direkte fysisk tilknytning til bruddområdet til det store jordskjelvet, mens utløste jordskjelv opptrer utenfor dette området. Utløste jordskjelv kan deles i to grupper, nære og fjerne. De nære skyldes at bevegelsen på hovedskjelvets forkastning kan medføre endringer i trykket på andre forkastninger i nærheten, og i de tilfeller der trykket øker kan dette fremskynde eller utløse brudd også her.

Tresnitt fra ca. 1850 som viser "En voldsom omveltning av vann i en elv under et jordskjelv".

Bølgene et jordskjelv sender utover i jordskorpen kan også påvirke vann i fjorder, innsjøer, elver, svømmebasseng og andre vannmasser. Avhengig av størrelsen (lengde/bredde) og dybden til vannet kan jordskjelvbølgene starte vannbølger som skvalper frem og tilbake som i et badekar. Slike stående bølger kalles også seicher, og de kan også forårsakes av vind, tidevann o.l.

En tsunami er en havbølge som kan oppstå etter et undersjøisk jordskjelv. Andre ting som kan skape tsunamier er undersjøiske ras og vulkaner eller meteornedslag. Hvis havbunnen forskyves over et større område, vil forflytningen av vannmassene over skape bølger som brer seg utover i stor fart. På dypt vann er ikke tsunamien høyere enn noen meter med en lengde på mange kilometer, og merkes knapt av båter den passerer. Farten er stor, opptil 5-600 km/t, og tsunamien kan forplante seg over mange tusen kilometer. Når tsunamien nærmer seg land, bremses den av den grunnere havbunnen, og blir kortere og høyere. En tsunami kan bli mange titalls meter høy innen den når land, og dermed gjøre stor skade.

Fiskebåt etterlatt på land etter en tsunami som traff Alaska i 1964.